Spise mer brokkoli

Brokkoli har lenge vært regnet som «supermat». Ikke bare er grønnsaken full av vitaminer, jern og kostfiber – den kan også redusere risikoen for utvikling av betennelser og ulike sykdommer. Dessuten er den kalorifattig, så du kan spise masse av den.

100 gram brokkoli inneholder cirka 34 kalorier. Her er det bare å fylle opp tallerkenen, med andre ord.

LES OGSÅ: Maten som har under 40 kalorier
Rik på kostfiber

Kalorifattig og rik på kostfiber? Jupp, brokkoli er faktisk drømmematen om du prøver å redusere vekta eller bare holde den nede.

Kostfiber gjør at du føler deg mett raskere, bidrar til god fordøyelse, forebygger forstoppelse og balanserer blodsukkeret. Om du sliter med at du rett og slett spiser for mye, vil kostfiberet i brokkolien også bidra til å få en slutt på det.

Vitaminrik

Brokkoli er rik på både A-vitamin (betakaroten) og K-vitamin, og denne kombinasjonen kan være spesielt nyttig for å opprettholde en god D-vitamin-balanse. Dersom du har for lave nivåer av D-vitamin og trenger kosttilskudd for å bygge det opp igjen – noe mange av oss gjør her i nord, bør du derfor øke inntaket av brokkoli.

C-vitamininnholdet er en annen super grunn til å få mer av den grønne grønnsaken inn i kostholdet. En kopp brokkoli inneholder faktisk hele det anbefalte daglige inntaket av C-vitamin. I tillegg kan brokkoli bidra til å hindre utviklingen av Alzheimers sykdom, depresjon, Parkinsons sykdom, demens og for tidlig aldring.

Studier viser at brokkoli kan være en nøkkel til å bekjempe Alzheimers sykdom. Brokkoli inneholder nemlig antioksidanten sulforafan, som kan bidra til å holde hjerne frisk og rask lenger.

Sulforafan, som også produseres i kroppen, får kroppen til å beskytte hjernecellene fra å bli angrepet og ødelagt av frie radikaler. Alle produsererfrie radikaler, men for mange av dem kan bidra til å skade kroppen. De hevdes å være årsaken bak mange livsstilssykdommer.

Påvirker leveren svært negativt

De mettede fettsyrene i ferdigmaten kan føre til at leveren blir fet. Leveren renser blodet for avfallsstoffer og regulerer væskenivået i kroppen. Det er også dette organet som produserer urin og får «tannhjulene» i kroppen din til å fungere.

Svikter leveren, så svikter hele kroppen.

– Forandringene i leverens enzymer tilsvarer den samme forandringen som hepatitt forårsaker, forteller doktoren.

Spesielt i USA blir leversykdommer mer og mer vanlig, som kanskje ikke er så rart med tanke på at det finnes over 160 000 junkfood-restauranter. Disse serverer gjennomsnittlig 50 millioner mennesker søppelmat hver eneste dag.

Pommes frites er ikke det samme lenger

Hepatitt er en betennelse i leveren som bryter ned cellene i levervevet. Sykdommen kan vare i alt fra noen uker til bli en kronisk sykdom, fremkalt av for eksempel regelmessig alkoholinntak.

Forskningen - som ble avslørt på TV-programmet «Legene» (se videoklippet her!), forteller oss at ferdigmaten kan være så farlig at den føre til alvorlige skader på leveren etter kun én måned.

I TV-programmet forklarer doktor Drew Ordon at maten tilberedes på en helt annen måte i dag, enn for bare noen år tilbake.

– Det kjente tilbehøret pommes frites er ikke lenger stekte potetstrimler. Nå skal de rulles i sukker, brennes i fett og bade i salt. Hvorfor sukker? Jo, fordi det gjør maten sprøere, forteller Ordon:

– Og løkringer og kyllingnuggets er verst.

Middelhavsdiett mot hjerteinfarkt

Rundt 30 prosent av hjerteinfarkt, slag og dødsfall som følge av hjertesykdom kan forebygges hos personer med høy risiko - hvis de bytter til matvarer som olivenolje, nøtter, bønner, fisk, frukt og grønnsaker.

Det viser en studie som nylig er publisert i New England Journal of Medicine .

Delt i tre gupper
Rachel Johnson er professor i ernæring ved Universitetet i Vermont og talskvinne for American Heart Association. Hun sier til New York times at studien er imponerende.

Hun forteller at bevisene på at middelhavsdiett faktisk kan redusere risikoen for hjertesykdom har vært svak og i stor grad basert på studier som viser at mennesker fra middelhavslandene har lav forekomst av hjertesykdom - noe som også kan ha andre årsaker enn maten man spiser. Mange mennesker tar medisiner for å redusere risikoen for hjertesykdom, og eksperter har vært skeptisk til om effekten av kosthold kan oppdages.

Forskerne bak denne studien har inkludert 7447 eldre mennesker i Spania som enten hadde diabetes eller andre risikofaktorer for hjertesykdom. Disse menneskene ble tilfeldig delt inn (randomisert) i tre grupper: To grupper skulle følge en middelhavsdiett - den ene med ekstra fokus på olivenolje, den andre på nøtter. Den tredje gruppen skulle følge en diett med lite fett.

Sunt kosthold

Du er hva du spiser, sies det, og da frister det kanskje mer å være biff enn sild. Test matvanene dine her - det kan hende du får deg en overraskelse. Kryss av for hvor enig eller uenig du er i hvert utsagn. Disse spørsmålene gjelder det generelle kostholdet ditt, og ikke den dagen du har PMS og kaster i deg 200 gram melkesjokolade mens du hulker foran tv-en.

 En porsjon tilsvarer 100 gram og kan for eksempel være en liten bolle salat, en gulrot eller en middels stor frukt. Poteter er ikke inkludert i «fem om dagen», men er en viktig basismatvare. Poteter har høyere innhold av kostfiber og flere vitaminer og mineralstoffer enn vanlig ris og pasta. Velg fortrinnsvis kokte eller bakte poteter. Belgvekster som bønner og linser, frø, krydder og urter er heller ikke inkludert i «fem om dagen». Disse matvarene har ofte et høyt innhold av næringsstoffer og kan gjerne inngå i et variert kosthold.


 Begrens mengden av bearbeidede kjøttprodukter som er røkt, saltet eller konservert med nitrat eller nitritt. Eksempler på matvarer med nitritt er bearbeidet kjøtt som hamburgerrygg, saltkjøtt, pølser og annet kjøttpålegg. I Norge er det ikke tillatt å tilsette nitritt i fiskeprodukter som røykelaks. Nitrat finnes naturlig i grønnsaker, særlig grønne bladgrønnsaker. Nitrat kan omdannes til nitritt, spesielt ved oppvarming. Ved å følge myndighetenes anbefalinger for inntak av frukt og grønnsaker på 500g per dag, vil en ikke overskride akeptabelt daglig inntak (ADI) av nitrat. Et variert inntak av frukt og grønnsaker er trygt.

Kosthold og helse

Begreper

kosthold
helse
næringsstoffer
karbohydrater
proteiner
fett
balansert kosthold
livsstilssykdommer
mosjon
risikofaktor
overvekt
BMI

Studiet gir deg relevant kompetanse om sammenhengen mellom kosthold og helse og om ernæringebehov i ulike livsfaser, slik som hos barn, gravide, voksne og eldre.

Du vil få innsikt i hvordan kroppen tar opp og omsetter næringsstoffer, vitaminer og mineraler, samt hvordan maten du spiser påvirker risikoen for enkelte sykdommer. Lær forskjellen mellom diett og kosthold, og hvordan spesielle dietter virker på kroppen.

Kosthold og trening

Når du trener eller konkurrerer, brukes karbohydrater og fett som energikilde. Skal du yte maksimalt, trenger kroppen et lager av karbohydrater i muskulaturen og i leveren.

Karbohydrat blir lagret i muskulaturen som glykogen, og disse glykogenlagrene brukes som energikilde under trening. Jo hardere du trener, jo større andel av energien kommer fra glykogen. For utøvere som trener eller konkurrerer ofte, er det viktig å fylle opp glykogenlagrene.

Det siste måltidet du spiser før aktiviteten, kan være med på å toppe disse lagrene og sørge for at du klarer å yte maksimalt under hele økten.